Videre overvåknings- og forskningsbehov
Oslofjorden er et av kystområdene med mest overvåkning tilbake i tid, men det er behov for videre overvåkning for de fleste økosystemkomponentene: økologisk tilstand, miljøgifter, blåskjell, dyreplankton, sjøpattedyr, fisk, sjøfugl, naturtyper og lurv samt fremmede og truede arter.
Påvirkninger
Rapporten vurderer vannkvaliteten i Oslofjorden, men ikke hele dyre- og plantelivet.
Andre land sjekker hele økosystemet, men dette mangler fortsatt for Oslofjorden.
1 / 2
Økologisk tilstand og miljøgifter
Vi vet mye om vannkvaliteten i Oslofjorden, men trenger mer overvåking for å forstå-
-hele naturen i fjorden. I framtiden bør alt vurderes samlet – både planter, dyr og miljøgifter.
1 / 2
Overvåking av vann og dyreliv
Vi vet mye om vannet i Oslofjorden, men lite om livet på bunnen. Det har nesten ikke vært målt bløtbunns-dyr siden 2009, så vi vet ikke hvordan de har det i dag.
Naturtyper og lurv
Vi vet fortsatt for lite om hvor naturtypene i Oslofjorden er, og hvordan de har endret seg. Kartleggingen er ikke klar ennå, og satellittbilder gir for usikre resultater. Mer kunnskap kommer i 2025–2026.
Fremmede arter
Fremmede arter er nesten umulige å fjerne når de først har kommet. Derfor må vi vite hvordan de sprer seg, så vi kan hindre at nye arter kommer inn i fjorden.
Truede arter
For å hjelpe truede arter må vi vite hvor de lever og om det blir flere eller færre av dem. Mange trenger spesielle leveområder, så vi må lære mer om hvordan naturen rundt dem endrer seg.
Kilde
Tiltaksrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
