Mitt språk er sigma!

Hvilket språk snakker du? Norsk, selvfølgelig, tenker du kanskje. 

Selv om vi snakker norsk, har vi flere varianter av språket vårt. Vi har forskjellige dialekter, og vi snakker på én måte med vennene våre og på en annen måte med familien vår. 

Du er ung, og når du og vennene dine snakker likt, føler dere at dere hører sammen. Vi sier at dere har et språklig fellesskap.

Hvem du er, påvirker hvordan du snakker

Du snakker ungdomsspråk fordi du er ung og snakker slik som vennene dine. Ungdomsspråk er det språket som eldre barn og ungdom bruker. 

Språket ditt forteller andre hvem du er. Når barn og unge lager sin egen måte å snakke på, viser de at de hører til i en gruppe. Språket viser identiteten vår. Hvem vi er, og hvem vi vil være.

Snakker du likt med vennene dine som med læreren eller besteforeldrene dine? Sannsynligvis ikke. De aller fleste forandrer på språket, ut fra hvem de snakker med. Bestemor hadde nok blitt forvirret hvis du brukte ord som lowkey eller å pæse ut.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Språket forandrer seg 

Noen voksne mener at ungdomsspråket ødelegger det norske språket. At det truer det gamle språket og dialektene våre. Andre synes ungdomsspråket er kreativt og bra for utviklingen av språket vårt. 

Uansett har språket vårt alltid forandret seg. Vi snakker ikke norrønt slik vi gjorde for 1000 år siden, og i dag bruker vi språket på nye måter.

Ord til låns!

Hvor kommer alle ordene i ungdomsspråket fra? Mange av dem låner vi fra andre språk.

I dag lever vi i en verden der vi reiser, handler og snakker med hverandre på tvers av landegrensene. Vi ser engelske serier på TV, følger utenlandske kjendiser på TikTok og gamer med folk fra hele verden.

Importordene

Når vi lever slik, hører vi nye ord som vi låner for å bruke selv. Du vet sikkert at ord som rizz, sigma, cap og slay ikke er norske. Ungdom har lånt dem inn i språket sitt. Disse ordene kaller vi importord.

Mange importord blir etter hvert en naturlig del av språket vårt. Ord som betale, frihet og begynne ble lånt for mange hundre år siden. Nyere ord som selfie, game og chatte har vi lånt fra engelsk, og de er nå vanlige å bruke på norsk.

Forrige avsnitt

1 / 1

Neste avsnitt

Banning

Banning er en del av ungdomsspråket. Vi banner ofte for å uttrykke sterke følelser. For eksempel når mamma er j***** teit, eller du tråkker på den j**** legoklossen lillesøster glemte å rydde opp.

Noen ganger bruker vi banneord for å vise at vi er tøffe eller at vi er en del av vennegjengen. Andre ord bruker vi for å fortelle at noe er skikkelig bra. Du vet. Som når jentegjengen ser på hverandre og sier «slaaaay».

Ungdomsspråk – bra eller dårlig?

Ungdomsspråk viser hvem vi er og hvem vi hører til. Om ungdomsspråk er bra eller dårlig, spiller kanskje ikke så stor rolle. En ting er sikkert: Så lenge det finnes ungdom, finnes det ungdomsspråk.

At ungdom lager sitt eget språk, er ikke noe nytt. Spør bestefar om han er «slapp i kloa» eller «et ålehue». Han hadde kanskje sitt eget ungdomsspråk. Kanskje bestefar er sigma?

Kilder:

  • Hausund, Ingrid Kristine:
    Ungdomsspråk     (2006)
    Fagbokforlaget

Bilde- og videorettigheter:

    1. Adobe Stock
    2. Adobe Stock
    3. Adobe Stock
    4. Getty Images
    5. Skolerom
    6. Foreningen Norden – Flickr
    7. Adobe Stock
    8. Adobe Stock
    9. Skolerom
    10. Adobe Stock