1. forsøk:
I 1545 tvang Làzaro Fonte og Hernan Perez de Quesada slavene sine til å tømme sjøen for vann ved å bære det i bøtter.

Slavene jobbet i tre måneder før de måtte gi opp. Vannstanden hadde da sunket med tre meter. (Det er mye – tenk så mange liter og bøtter med vann det er!)

Fonte og Perez de Quesada fikk med seg noen skatter, men ikke mange.

2. forsøk:
I 1580 forsøkte Antonio de Sepúlveda å tømme innsjøen ved å tvinge slavene sine til å grave ut en kanal så vannet kunne renne ut.

Det gikk mye bedre enn det første forsøket. Vannstanden sank med 20 meter. (Det er mange liter med vann, det!)

Dessverre holdt ikke veggene som var bygget rundt kanalen. Veggene raste sammen og drepte mange av slavene hans.

Det sies at Antonio de Sepúlveda fikk med seg mange skatter.

3. forsøk:
300 år senere, i 1911, kom et britisk skip ledet av den engelske ingeniøren Hartley Knowles. Han fikk tømt innsjøen for vann ved å grave en tunell inn fra siden av et fjell.

Dette ble nok ikke gjort av slaver, for slaveri ble ulovlig på slutten av 1800-tallet. Kanskje var det lokalbefolkningen eller fanger som gjorde jobben?

I avisen New York Times i 1912 sa Knowles at han hadde funnet skatter verdt 20 000 dollar.