Historia til demokratiet: Maktkampar

Det blir ikkje alltid fred med ein gong etter ein revolusjon. Kva skjedde etter den franske revolusjonen då mange ønskte å få makta?

Tredje delen

Dette er den tredje av fire delar i artikkelserien om historia til demokratiet. Som du las i andre delen om historia til demokratiet, spreidde nye tankar om menneskeverd, fridom og maktfordeling seg og førte til store revolusjonar fleire stader i verda. Men kva skjedde etterpå?

Se heile serien her

Naboland blanda seg

Nabolanda såg med frykt på utviklinga i Frankrike, og dei var redde for ein eigen revolusjon. Dei sende derfor inn styrkar for å redde den franske kongen, sjølv om kongen ikkje hadde bede om det sjølv. Folka trudde kongen stod bak dette, og dei såg på han som ein forrædar.

Folket kvitta seg med kongeflagget og fann fram det nye flagget sitt, trikoloren, og song den nye nasjonalsongen – Marseillaisen. Dei drap soldatane som skulle forsvare kongen og sette fyr på slottet. Nasjonalforsamlinga bestemte at kongen ikkje lenger skulle styre landet.

Kongefamilien prøvde å flykte frå landet, men vart fanga. Både kongen og dronninga vart kasta i fengsel og etter kvart halshogne i ein giljotin.

1 / 3

Den franske kongen blir henrettet på en giljotin.

Relaterte yrker

Synes du dette var spennende lesning? Her har vi forslag til noen yrker du kan utforske:

Journalist

Journalisten samlar inn informasjon og formidlar han vidare i aviser, nettaviser, fjernsyn eller radio. Sakene omhandlar ofte nyhende eller aktuelle h...

Arbeidsoppgaver

Som journalist samlar du inn opplysingar, som du analyserer og vurderer, før du formidlar desse gjennom ulike media som aviser, radio, fjernsyn, internett, magasin, tidsskrift med meir.

Ofte er du tilsett i ein redaksjon og arbeider med eit bestemt område, for eksempel nyheiter, sport, kultur, utanriks eller anna. I små redaksjonar arbeider journalisten ofte innanfor fleire ulike område. Nokon journalistar spesialiserer seg også innan ulike media, for eksempel som videojournalist.

Vanlege arbeidsoppgåver for ein journalist:

samle inn informasjon gjennom observasjonar, intervju, videoar eller bilde
tilverke informasjonen, for eksempel gjennom å skrive ein artikkel
presentere informasjonen for lesarar, lyttarar og sjåarar i form av artiklar, reportasjar eller notisar
kjeldepleie og kjeldekontakt
førebu intervju eller debattar
gjere research

Journalisttittelen er ikkje ein verna tittel, og kven som helst kan kalle seg journalist. Journalistrolla utøvast innan etiske og juridiske reglar, som mellom anna er nedfelte i Ver varsam-plakaten. Språket og framstillinga av ei sak skal tilpassast i tråd med denne. Å framstille ei sak sett frå fleire sider, stille kritiske spørsmål og å verne kjeldene sine er nokre av dei viktigaste journalistikkfaglege prinsippa.

Journalisten har lojaliteten sin hos publikum, og skal basere sine saker på frie journalistiske vurderingar. Det betyr at ein journalist ikkje skal la seg pressa til å formidla informasjon i tråd med interessene til andre. Journalistar skal vere auga og kontrollen i samfunnet overfor regjering, Stortinget og domstolane, og derfor kallar me ofte journalistar for vaktbikkja i samfunnet.

Yrket må ikkje forvekslast med ein kommunikasjonsrådgivar, som arbeider med å formidle bestemte bodskap.

Les mer

Statsvitar

Som statsvitar har du kunnskap om korleis samfunn vert organisert og styrt politisk og av den politiske åtferda til samfunnsborgarane.

Arbeidsoppgaver

Statsvitarar har god kompetanse i analyse, metode og statistikk. Dette bruker dei kvar dag i arbeidet sitt. Dei fleste er vanlegvis ikkje tilsette som statsvitarar, men som konsulentar, rådgivarar eller informasjonsmedarbeidarar.

Ein statsvitar utfører ulike oppgåver ut frå kvar dei jobbar. Dei studerer politiske saker og ser korleis avgjerder frå styresmaktene påverkar samfunnet. Mange arbeidsplassar treng kunnskapen deira om det norske politiske systemet.

Døme på arbeidsoppgåver for ein statsvitar:

planlegging og utgreiing i offentleg og privat sektor
kommunikasjon, PR og mediehandtering
konsulentverksemd innan strategi, organisasjonsutvikling og politisk analyse
prosjektarbeid og prosjektstyring/-leiing
forstå, handtere og påverke politiske aktørar og prosessar
formidle informasjon i media og presse
undervising ved vidaregåande skular og høgare utdanning
forskingsarbeid

Det er vanleg at statsvitarar har spesialisering innanfor eitt eller fleire av statsvitskapens fagfelt. Dei vanlegaste fagfelta er:

politisk teori
offentleg politikk og administrasjon
internasjonal politikk
samanliknande politikk (komparativ politikk)
organisasjonsteori

Ofte blir ikkje statsvitarar tilsette med stillingstittelen "statsvitar", men med tittelen "rådgivar", "konsulent" eller "saksbehandlar".

Les mer

Politikar

Politikarar jobbar mellom anna med fordeling av gode og plikter i samfunnet. Som politisk folkevald er du med på å gjennomføre den politikken du og di...

Arbeidsoppgaver

Ein politikar er ein person som har politiske verv. Politikarar er med på å forme og bestemme politikken på lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå.

I Noreg er politikarane organisert i politiske parti. Partia stiller til val. Dersom dei blir valde inn (får mandat) av veljarane kan dei styre på vegner av folket.

Politikarar er enten frivillig engasjerte eller lønna tilsette i dei respektive partia.

På lokalt plan er det kommunestyret/bystyret som jobbar med fordelinga av gode og plikter i ein kommune. Representantane i kommunestyret blir valt av innbyggarane i kommunen. Dei styrer i fire år. Ordføraren er den øvste leiaren i kommunestyret.
På regionalt plan er det fylkesstyret som bestemmer politikken i fylkeskommunane i Noreg. Fylkestinget blir valt direkte av innbyggarane i fylket ved kommune- og fylkestingsval. Fylkesordføraren er den øvste leiaren i fylkestinget.
På nasjonalt plan er arbeidsplassen Stortinget, det norske parlamentet. Stortinget har 169 medlemer, valt av fylka i Noreg for ein periode på fire år.
På internasjonalt plan kan politikarar vere tilsett hos internasjonale organisasjonar eller interessegrupper. Du kan også arbeide med samarbeidsavtalar mellom land, slik som til dømes EU, EFTA og liknande.

Å jobbe som politikar kan innebere hektiske og lange arbeidsdagar med mykje reising og møteaktivitet. Politikarar må førebu seg grundig ved å lese politiske initiativ og andre sakspapir. Du bør – alt etter kva ansvar du har – vere tilgjengeleg for media og potensielle veljarar for kommentarar og uttaler om politiske prioriteringar og arbeidsoppgåver.

Les mer

Historikar

Historikarar jobbar med å skape forståing for og kunnskap om den historiske utviklinga til menneska og verda.

Arbeidsoppgaver

Historikarar studerer og skriv om fortida. Ved hjelp av kritisk gjennomgang av historiske kjelder skal du som historikaren skaffe deg ei omfattande forståing av korleis samfunn og kultur har endra seg over tid.

Vanlege arbeidsoppgåver for historikaren:

forsking på kjende og ukjende kildar
undervising og rettleiing
utforming av studieemne og oppføring av litteraturlister
skriva notat, rapportar og utgreiingar
samla inn, vurdera, behandla, analysera og tolka tekstar, og dessutan omarbeida dei for offentleg publisering eller utstillingar

Historie er eit breitt fag med mange felt å velje mellom. Du kan fordjupe deg i kulturhistorie, krigshistorie eller økonomisk historie. Du kan òg velje ein bestemt tidsperiode eller eit geografisk område. Sjølv om du ofte vel eit felt, må du forstå heile historiefaget for å sjå dei store linjene.

Historikarar blir ofte ikkje tilsette med stillingstittelen historikar, men kan til dømes bli tilsett som forskar, adjunkt eller rådgivar. Som historikarar samarbeider du ofte med andre historikarar og andre akademikarar i prosjekt og anna forsking.

Les mer

Fag

Kjerneelementer

Tverrfaglig tema

navigasjonssidefelt

Utdanningsinnhold