Vikingene

Handel og håndverk i vikingtiden

Vikingenes plyndringer har blitt beskrevet som voldelige herjinger, men det stemmer ikke helt. Det foregikk også mye fredelig handel i vikingtiden.

Byttehandel

I vikingtiden var byttehandel den mest vanlige måten å skaffe seg varer på. For eksempel kunne en kniv byttes mot smør, eller kjøtt kunne byttes mot korn. Høvdinger og småkonger ga fine gaver til sine følgere. Slike gaver kunne være kapper eller ringer.

For første gang i Skandinavia ble handelen også basert på kjøp og salg. Denne handelen var uavhengig av hvor rike eller mektige partene var.  Dersom du ønsket å kjøpe noe fra en venn, måtte du passe på. Da kunne vennen forstå det slik at dere ikke skulle være venner lenger.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Sølv

Sølv ble ofte brukt som betalingsmiddel. Et sølvsmykke kunne bli hugd i småbiter, slik at bitene kunne brukes til å betale med. Disse små bitene kunne også bli brukt til å lage nye sølvsmykker. For å veie sølv brukte man vektlodd og skålvekter. Slike ting har man funnet i vikinggraver.

📷   En sølvklump fra vikingtidsbyen Kaupang.

Over hele Norge har det blitt funnet nedgravde sølvskatter. På Senja ble det funnet en halsring i sølv. Den hadde en runeinnskrift som fortalte at sølvet kom fra Frisland. Det er navnet på dagens Nederland. Vi vet ikke om dette sølvsmykket var ranet, kjøpt eller byttet. Olav Tryggvason var den første norske kongen som fikk laget sølvmynter. Han regjerte i årene 995-1000. Disse myntene ble kalt sølvpenninger.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kaupang og Viken

Kaupang i Vestfold var et sentrum for handel i vikingtiden. Byen Kaupang ble grunnlagt rundt år 800 og regnes som Norges første by. Den gang tilhørte Vestfold og områdene rundt Oslofjorden danskekongen.  En kan derfor si at  Norges første by var dansk.

Vestfolds kyststrøk tilhørte regionen Viken i vikingtid. Viken strakk seg fra Lindesnes i Sør-Norge til dagens Göteborg i Sverige. Noen mener at ordet viking betyr ‘en som kommer fra Viken’. Andre mener at det betyr en som viker fra kurs – altså en som plyndrer.

I Kaupang var det rundt 200 innbyggere. Byen hadde blant annet smykkestøpere, jernsmeder og tekstilhåndverkere. Utenfor byen var det bondegårder som forsynte byen med mat. Bøndene byttet kjøtt og korn mot jernredskaper, ull og andre varer.

Ordet kaupangr betyr ‘kjøpsted’ på vikingenes språk (norrønt). Byen Kaupang var et viktig knutepunkt for internasjonal handel. Det foregikk mye produksjon av varer i Kaupang. Man kunne kjøpe eller bytte til seg alle slags varer som man kunne produsere på denne tiden. Noen eksempler er keramikk, kopper og krus, tekstiler, redskaper og våpen.

Ingen vet sikkert hvorfor handelen i byen forsvant rundt år 970. Da hadde aktivitetene i Kaupang avtatt, sakte men sikkert.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Ottar

Ottar skal ha besøkt Kaupang mot slutten av 800-tallet. Ottar var en nordnorsk høvding og handelsmann fra Hålogaland. Hålogaland er det gamle navnet på området nord for Trøndelag. Ottar fortalte om reisene sine til engelske kong Alfred rundt år 890. Denne fortellingen ble så skrevet ned i gammelengelske skrifter.

Fortellingen handler om Ottars handelsreiser. Her fortelles det at Ottar hadde med seg varer fra nord som han byttet mot varer fra sør.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Internasjonal handel

Vikingene var internasjonale handelsfolk for 1000 år siden. I Skandinavia grunnla de store kjøpsteder: Kaupang i Norge, Hedeby i Danmark og Birka i Sverige. Vikingene slo seg etter hvert ned i nye land. Handelsrutene til vikingene spredte seg både langt og vidt.

📷   Rekonstruerte hus i Hedeby.

Vikingene solgte tømmer, jern, pels og elfenben fra hvalross på markeder i Europa. De kjøpte varer som gull, keramikk, glass, hvete, honning, krydder og silke.

Slavehandel var en stor del av handelen i Europa på denne tiden. I krig tok man fanger, og disse ble solgt som varer. Vikinger tok også fanger, men noen ganger var det vikinger som tapte slaget. Da ble vikingene tatt til fange og solgt videre som slaver.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Tekstiler

Historier ble fortalt gjennom vevde og broderte tekstiler. Dette var før film og fotografi ble oppfunnet. Et veggteppe var som en slags tegnefilm, der man kunne se figurer fra vikingenes religion og slektshistorie.

📷   Veggteppe fra vikingtiden funnet i Överhogdal i Sverige.

I vikingtiden ble det kjøpt silke fra fjerne strøk. Slike tekstiler har blitt funnet i vikinggraver. Osebergfunnet er et eksempel på en slik vikinggrav.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Osebergfunnet

I 1903 ble det funnet en stor gravhaug fra vikingtiden. Gravhaugen lå på gården Oseberg rett utenfor Tønsberg. Den inneholdt et stort vikingskip som var graven til to kvinner.

Graven inneholdt en stor samling av tekstiler og tekstilredskaper. For eksempel fant man deler av en billedvev. Den viser kvinner og menn i et høytidelig opptog (prosesjon) med hester og vogner.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Sterke farger

Vikingene brukte sterke farger i tekstiler og bruksgjenstander. Osebergfunnet var veldig godt bevart. Fargene på tregjenstander og tekstiler var sterke etter å ha ligget i jorda i over 1000 år, da gravhaugen ble gravd ut. Men fargene bleknet raskt når de kom i kontakt med luft og lys.

📷  Fragment av et billedteppe fra Osebergfunnet.

Vikingtidens musikk

Musikk spilte en viktig rolle i vikingtiden. Musikken ble brukt til fest eller når tungt arbeid skulle gjennomføres. Musikkinstrumenter ble også brukt i krig. En høvding eller konge viste styrke og makt ved å ha musikere rundt seg.

📷  Bukkehorn

Vikingene skrev ikke ned noter. Derfor vet vi ikke hvordan melodiene hørtes ut. Men instrumenter har vi funnet mange av. Vikingene spilte på bronselurer, benfløyter og bukkehorn.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Rikdom

På denne tiden var det mange som søkte rikdom. Det gjorde vikingene også. De gikk enten til angrep – eller forhandlet med varer – det kom helt an på situasjonen.

📷  Spenne i metall og steiner som ble funnet på Åker i Hedmark.
Vikingenes tokt og erobringer

Kilder:

  • Store norske leksikon (2005-2007): Göta älv i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 28. november 2023 fra https://snl.no/Göta_älv
  • Bratrein, Håvard Dahl; Norsk biografisk leksikon: Ottar – høvding i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 28. november 2023 fra https://snl.no/Ottar_-_høvding
  • Stylegar, Frans-Arne; Store norske leksikon (2005-2007); Scott, Ida: Osebergfunnet i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 28. november 2023 fra https://snl.no/Osebergfunnet
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Eirik Irgens Johnsen / Kul­tur­his­torisk museum, UiO (CC BY-SA 4.0)
    4. J. P. Fagerback / Offentlig eiendom
    5. Getty Images
    6. Frank Vincentz (CC BY-SA 3.0)
    7. Offentlig eiendom
    8. Petter Ulleland (CC BY-SA 4.0)
    9. Eirik Irgens Johnsen / Kul­tur­his­torisk museum (CC BY-SA 2.0)
    10. Ukjent / Offentig eiendom
    11. Eirik Irgens John­sen / Kul­tur­his­torisk museum, UiO (CC BY-SA 4.0)